Man skal ikke bare være best lenger

Jeg er lei av å få høre om alle stedene der vi unge skal være best. Vi blir kastet som en ball i luften, som om vi ikke hører til noe sted, eller har et sted der vi er sjefen.Vi skal prestere på trening ved å se bra ut, vi skal ha de beste klesmerkene, vi skal kun ha toppkarakterer mens vi er blant de mest sosiale og vi skal alltid få høre om hvor vi kan forbedre oss. Vi er aldri gode nok. Hvorfor ikke? Hvorfor er man ikke god nok selvom man ikke har de kuleste klærne eller er en del av de kuleste som drikker seg fulle vær helg? Hvorfor kan man ikke få lov til å leve sitt eget liv? Alt vi gjør, tenker og skriver blir kritisert og vi blir dømt av andre og dømmer oss selv. 

Jeg har mange ganger spurt meg selv om hvorfor jeg bryr meg sånn om hva andre synes? Hvorfor påvirker de meg når jeg vet hvilke verdier jeg vil stå for? Hvorfor skal jeg ikke tørre å si hvilke sanger jeg liker eller hva yndlingsplagget mitt er, i frykt for at du vil synes det er teit? Når skal man vokse fra det? Når skal vi slutte å bry oss om andres meninger, og enda mer: når skal vi slutte å bry oss om hva de tenker. For det er ikke sikkert kommentarene forsvinner, men kan man ikke da utelukke de? Jeg får høre at jeg er sterk og tøff og står for mine valg, det blir sett på som noe umulig. Hvorfor det? Det burde ikke være det, vi burde kunne være sterke, tøffe, redde, små og store uten at det verken blir hyllet eller krenket. Alle burde få lov til å være seg selv, og kun seg selv. Vi får høre ofte at, "alle er unike" og "det finnes bare en utgave av deg", dette er ord som blir brukt så ofte at de til slutt forsvinner i seg selv. De er nå bare ord som ikke lenger har et budskap eller en mening. Sånne setninger burde bety noe når de blir sagt, ikke bare slengt ut som en stikkball som du håper kommer tilbake til deg selv senere. 

Jeg vil leve mitt liv, med mine venner og mine interesser. Og jeg tror ikke jeg er den eneste. Det er hyggelig at du vil ta del i det, men spar deg for de stygge meldingene og spørsmålene til mine valg. For det er det det er. Mine valg. Og jeg driter i om du er enig eller uenig i meg i de valgene jeg tar, for hvem vet vel bedre enn meg om det er det beste for meg? For nå er det ikke nok å være best lenger, nå må vi vise det og vi vil høre det av andre før vi faktisk tror på det selv. Og da må vi stoppe opp, tenke litt og se oss tre skritt tilbake for det er ikke sånn det burde være. Vi er bare mennesker, vi er like alle sammen og alle burde bli respektert som et. 


(bilde hentet fra Tumblr.com)

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

viccs

viccs

18, Oslo

Kategorier

Arkiv

hits